Drømmehuset : Grunnarbeidene er ferdig

tirsdag 30. oktober 2012

Grunnarbeidene er ferdig

Vi endte opp med å støype selv. Det gjør vi ALDRI en gang til.

Har du noen gang laget en forskalingsmur? Da skjønner du helt sikkert hva jeg mener med ingressen. Har du aldri laget en mur, så vil du skjønne hvorfor når du leser videre.

Skulle ikke, men..

I utgangspunktet var det aldri vår mening å mure selv. Det var arbeid vi ville ha fagfolk til å gjøre. I fjor var det ingen som hadde ledig kapasitet. I år var det litt samme problemet, pluss at prisen for å få jobben gjort var veldig høy.

Det endte dermed opp med at vi gjorde jobben selv. Vi visste det var mye jobb. Hvor mye visste vi ikke.

Murstein

Det tilbygget som skal bli vinterhagen og den nye kjellernedgangen er murt med vanlig Leca-stein. Dette gjorde Ulf og svigerfar, med litt hjelp av min svigerbror. Den jobben gikk greit, men er en tung fysisk jobb.

Forskaling

Det som virkelig tok tid var muren på det nye tilbygget, og forsterkningsmuren på baksiden. Vi har nemlig sprekker i den opprinnelige grunnmuren. Disse sprekkene skyldes delvis dårlig mur, og delvis stort press fra bakken.

Grunnen her er leire.

Vi valgte derfor å forsterke muren med en 20 cm bred mur på utsiden.

Tilbygget ble også bygd med forskalingsmur (vet ikke om det er rett uttrykk, men dere skjønner sikkert hva jeg mener).

Vi fikk leie et system med ferdige ”kassetter” som skal settes sammen. Disse er tunge, og uhåndterlige. Det er dermed i stor grad tomannsjobb.

Hver kassett festes med bolter og låses av.

Dette tok veldig lang tid, siden vi måtte gjøre jobben på ettermiddager og fridager.

Denne jobben delte Ulf, svigerfar og jeg på. Det tok mye lengre tid enn vi hadde trodd, men vi ble til slutt ferdig.

Holdt på å gå galt

Den siste delen av jobben gjorde Ulf alene da jeg var på jentetur i Tyrkia. Den dagen betongbilen kom plaskregnet det. Han ble ufattelig våt.

Og det holdt på å gå galt. Et punkt i forskalingen holdt på å gi etter. Heldigvis oppdaget sjåføren på pumpebilen ha som var i ferd med å skje, og fikk stoppet bilen.

Dermed rakk Ulf å få støttet opp. Det ble en liten sving på veggen, men ikke noe som betyr så veldig mye.

Regn, regn og regn

To dager etter kom jeg hjem fra jentetur, og nå måtte forskalingsplatene ned. Ulf hadde fått løsnet mye av låsefestene på forhånd.

Også denne dagen regnet, regnet og regnet det. Vi ble våt til skinnet. Det var kaldt og surt. Men vi jobbet oss varm.

Vi startet jobbet i 08.30-tiden og holdt på i ett til klokken 21 på kvelden. Vi hadde kun et par-tre korte pauser for å spise litt og skifte til tørre klær.

Heldigvis ble det oppholdsvær ut på ettermiddagen. Da hadde jeg ikke flere tørre uteklær igjen.

Hver kassett veier mye – og forskalingen på innsiden av veggen måtte løftes ut og over muren. Etter at platene var tatt ned, måtte de vaskes og skrapes ren for betong.

På slutten var det sånn at vi hadde nedtelling. 10 kassetter igjen. Ni, åtte osv.

Vi måtte bli ferdig denne dagen. For neste morgen skulle nemlig UIf på tur med jobben til Praha. Og jo lenger man venter, jo vanskeligere er det å få bort betongen.

Men vi kom i mål. En varm dusj, skifting av klær – så var det en velfortjent middag på pizzarestauranten på Ankenes. Da var vi rimelig fornøyd med oss selv. For dagen hadde vært en ekstrem boot camp!

- Vi kan være stolt over hva vi fikk til sammen, sa Ulf.

Og det har han rett i.