Vi er overhodet ikke lei

Nå er vi nesten ferdig utvendig – bare små detaljer som mangler. Også maling selvsagt, og  best av alt; vi er slett ikke lei ennå.

Mange har spurt oss om vi ikke er lei av husbyggingen – men det er vi overhodet ikke. Jeg var også spent på om vi kom til å bli lei, men så langt synes jeg ting har gått kjapt og greit.

Vi ser endringer hver dag når vi kommer hjem, og ting har gått stort sett som planlagt hele tiden. Samarbeidet med byggeleder Wanja har gått veldig fint. Han er ryddig og holder avtaler.
Han og Ulf har full kontroll over detaljer, og ting blir som vi har avtalt.

Og jeg tror, at når alt går så greit som det har gjort, så blir man heller ikke lei. Vi har ikke behøvd å være irritert, mase og alle de tingene vi har hørt fra andre at de har slitt med. Det er vi utrolig glad for.

Som i de fleste ting i livet, går også en periode med husbygging egentlig ganske fort.Og vi har tross alt planlagt og snakke om dette prosjektet i minst ti år nå, så vi er egentlig bare glad for å være kommet så langt som vi har.

Og nå er det bare en måned til kjøkkenet kommer... iiiikkkkkk..... og Jippi ....

Vi har hele tiden mange valg vi må gjøre, og det tar tid... Som nå, hvor vi ennå ikke har klart å bestemme oss for hvilket gulv vi vil ha... he-he...

Overbygget til kjellernedgangen.

Det lille overbygget til kjelleren er inspirert av et hus i Gratangen. Vi valgte som de å bruke glassbyggestein istedenfor vindu – for å gi lys inn og ikke innsyn.

Overbygget er stort sett ferdig. Vi må få kjøpt ytterdør – og så er det noen få detaljer igjen.

Snekkerne er også nesten ferdig med inngangspartiet – og verandaen ut fra første etasje.

Det vil si – søylene kan vi ikke støype før det blir mildere i været. Men det er laget midlertidige søyler.

Så gjør vi resten ferdig i mai. 

Slik blir det ved inngangspartiet. Vi bruker  den gamle trappa midlertidig. Det blir bygd ei ny.

Lutas i full gang med verandaen på forsiden.